Av og til er virkeligheten slik at du får satt tålmodigheten din på prøve... Jeg har en laaang strikk!!
Javisst skulle bobilen bli ordnet i ettermiddag :) Ja - jeg er visst blåøyd (faktum, punktum). Vi skulle kjøre på torsdag, så fredag, og så mandag. Trodde vi. Siden jeg ikke følte meg klar til å ta fri fra jobb - var jeg egentlig frem til i går, veeeldig tålmodig. Søndag, var jeg innom jobb, og følte meg endelig ferdig så langt at jeg kunne ta fri. Ferie!!! Men bilen nei, den kunne ikke bli ferdig - for den delen de manglet kom for sent på dagen. Nå var det jo nydelig vær i Bodø søndag og mandag, så tålmodigheten vant på nytt - vi klarte selvsagt å vente til i dag :) Tidlig på dagen kom meldingen om at bilen var ferdig. Ha!! Glad og fornøyd kjørte vi først Volvoen på verksted, der den skulle repareres etter en påkjørsel. Så dro vi for å hente bobilen :). Men lysene var ikke tatt, skifting av lyspærer - og dermed var ikke bilen EU-godkjent. Hvordan i alle dager skulle vi kunne kjøre en bil uten lys!! Det-ække lov!! Men joda - den hyggelige mannen skulle få noen til å jobbe i ettermiddag - så ville vi få en sms så vi kom oss i kjøringen. Det er her det blåøyde tredde inn, for jeg trodde han - først. Men da klokka ble sju, åtte og ni på kvelden måtte jeg bare gi opp. Vi fikk ikke en gang en sms om at det ikke gikk, så vi slapp å bruke hele ettermiddagen/kvelden på å vente... Lettere irritert? Ja. I morgen kommer vi oss forhåpentligvis på veien - men om vi kommer oss til Torsby som planlagt, er enda et åpent spørsmål. Og prikken over i-en ble nådd - da alle lysene på Kia-ens dashbord visste rødt i kveld. Servoen sluttet å virke og bremsene slo inn uten at vi bremset. Det var bare å ringe bergingsbil og få den på verksted. Det ble første treningsfrie dagen på jentene denne måneden, bortsett fra på Isabell som er på treningssamling i Torsby. Lufta gikk litt ut av oss i dag...