I dag er det Alexandra som konkurrerer i Hattfjelldal.  Denne gangen reiser hun alene, det er litt rart.  ikke det, hun har reist alene sammen med Team Troms og Finnmark før, samt med ny klubb Bossmo & Ytteren - men da i mer organiserte former.  Denne gangen har en hyggelig kar fra klubben tatt skien hennes, og hun har fått sitte på til Hattfjelldal.  Pappavalen har ordnet det slik at hun får sove med den andre skiskytterklubben på skolen, så får hun sitte på med noen hjem til Mo igjen i morgen.  Det er et puzzlespill som skal legges hele tiden, men til nå har det i hovedsak løst seg.

Selv sliter jeg med frozen shoulder på høyre side og en betennelse på venstre side, noe som vanskeliggjør bilkjøring så langt som Bodø-Hattfjelldal.  Pappavalen og Isabell ankom Bodø sent i går kveld - fra NM på Hamar.  Vi er glad alle brikkene i puzzlespillet falt på plass, uten at jeg måtte kjøre fra Bodø :)

Alexandra var ferdigpakket tidlig kveld i går, og jeg håper de som hentet henne hadde god plass i bilen.  Oppblåsbar seng, sengetøy, klær og skiskytterutstyr tar ikke akkurat liten plass :) Takk til de som tok henne med :)

Hun ringte Harald før innskyting - ville ha råd om valg av ski og skisko til oppvarming.  Hadde fått to par nypreparerte konkurranseski + samt at hun hadde med seg treningsski.  Nå er innskytingen over, og vi venter spent på konkurransen. 

I går og i dag er det Isabell som er i konkurranse.   Så sitter man her hjemme, og er så spent at magen vrir seg.  Jeg får ikke se noen bilder, og klarer heller ikke å finne noen Live-resultater.  I fjor kunne jeg i det minste følge henne på eq-timing - i år finner jeg henne ikke i systemet... Vi her hjemme er også helt på - og spent på vegne av våre.  Av erfaring vet vi at det er mer enn 100 muligheter for at det oppstår en eller annen uforutsett utfordring, og når det ikke gjør det - priser vi oss lykkelig :)  Kjenner meg litt småkvalm, mens jeg sitter å venter på telefonen om hvordan det gikk.  Resultatet spiller mindre rolle, det er hvordan utøverne opplever at de løste oppgavene sine, mestringsfølelsen og hvordan de har det, som teller.  Den treningsgleden de har hver dag hele året, eller ikke har enkelte dager.  Være der for dem, og snu motgang til læring - slik at de mestrer litt mer neste gang - er veldig givende.  En glede. Men enda større er gleden når de når milepæler og mestrer så det suser etter :)) Da roper vi HURRA!! og gleder oss sammen med dem :)))))))).

Fikk nettopp telefonen jeg ventet på; i år som i fjor ble det 2 NM Sølv.  Gikk som vanlig gjennom løpet over telefon sammen med Isabell - hun forteller levende og ressonnerer over hva som gikk bra, hva som gikk feil og hva hun må jobbe med fremover.  Hun har allerede gjort dette med de som er sammen med henne der nede, så dette er sikkert 3 gang hun gjennomgår løpet - likevel er hun full av tanker og nye refleksjoner.  Det er hyggelig å høre på :))  Utrolig mange hyggelige mennesker der ute - som bidrar til å løfte unge idrettsutøvere :))  GRATULERER med 2NM sølv Isabell!!!