NM 2016

Isabell har virkelig stått på og trent frem mot NM 2016.  Vi har forsøkt å stagge henne litt, men det har ofte blitt opp til 3-4 timer om dagen. 

Isabell sin bestefar Eilert, har hele hennes liv vært en venn og en viktig bidragsyter knyttet til fysisk aktivitet ute, både sommer og vinter.  Da hun var liten jente, brukte han time etter time på å gå bak henne i skog og mark - for denne jenta ville bare gå og gå :o).  Etter at hun fikk hjernebetennelse og skaden, har han utallige ganger masert hennes, strekt henne og fulgt henne på turer i terreng.  Far - var hennes store helt, og hun var og er et strålende eksempel på, at med vilje kan man flytte fjell!!

Fredag den 15. januar fikk vi og hun den vanskelige meldingen om at far var blitt alvorlig syk, og sannsynligvis ikke ville klare seg.  Det ble en vond tid og Isabell fikk en kraftig forkjølelse med øreverk.  Da far sovnet stille inn natt til søndag den 24.01.15 ble Isabell skikkelig dårlig og mandag måtte vi mot hennes vilje avbestille billettene til Tromsø.

Men Isabell ville gå NM, hun ville gå for far - og påståelig som hun er; var hun tilsynelatende frisk nok til å dra opp til Tromsø onsdag for å i alle fall gå den klassiske 5 km på torsdag.  Og jenta med vilje av stål fullførte 5 km i klassisk 28.01.16, fikk heiet på og gratulert sine lag-kamerater og venninner, før hun om kvelden kom hjem til Bodø og krøp under dyna igjen...  Litt galskap, men vi lar oss likevel imponere.

Denne uken skal det være begravelse for vår far, svigerfar og bestefar:  En mann som har vært en sann inspirasjon for oss alle, knyttet til at det største her i livet ikke kan kjøpes for penger: Å være sammen med hverandre, og nyte den frie naturen både sommer og vinter; det er den største glede!  Hvil i fred kjære Eilert.  Du vil alltid fortsette å inspirere oss alle :)