Jeg heter Isabell Valen. Er 25 år og sittende parautøver i langrenn for Innstranden IL. Jeg tilhører kategorien Cerebral Parese (CP), som det kun er i underkant av 3% av når det kommer til internasjonalt klassifiserte parautøvere i langrenn både stående og sittende. I klassen sittende kvinner er jeg den eneste utøver fra samtlige nasjoner som konkurrerer internasjonalt med CP som diagnose. Mine konkurrenter i all hovedsak amputerte eller ryggmarksskadede.
I noen år har jeg vært på rekruttlandslaget for syns- og bevegelseshemmede. For kommende sesong hvor det ikke er noen viktige internasjonale konkurranser som VM eller Paralympics, har jeg valgt å stå utenfor. Det er liten kunnskap om CP og langrenn, og generelt er det liten kunnskap om hvordan «CP kropper» utvikler seg for toppidrettsutøvere. Jeg har god kontakt med den fremste ekspertisen i landet representert ved bl.a. Sunnaas Sykehus, og kommende sesong vil vi forsøke ulike tilnærminger for at kroppen skal kunne yte optimalt i konkurranse. I langrennssporet har ikke kategorien CP klart å nå opp i paraidretten. Det er på mange måter ikke forventet at jeg skal kunne gjøre det jeg gjør i langrennssporet. Som en av de fremste ekspertene på CP på Sunnaas Sykehus uttrykker det (som selv er tidligere parautøver i langrenn med CP): «Isabell, ut fra forutsetningene dine så er du allerede verdensmester.» Vedkommende peker på at det strengt tatt er et under at jeg klarer å gå så bra med min skade. Men jeg har et ønske både for meg selv og den typen funksjonshemmede kategorien jeg tilhører, å vise at vi også kan, selv om vi har utfall, muskulatur som tåler mindre trening, økt trettbarhet, stivere ledd og senestrukturer, for å nevne noe. Jeg har knyttet til meg noen få, men viktige ressurspersoner for min utvikling for å forsøke å nå mitt mål; som er medalje i Paralympics i Beijing 2022. Siden jeg også driver litt med skiskyting, som jeg tenker utvide litt etter hvert, har jeg blant annet tidligere VM- og OLmester i skiskyting Tora Berger, som en av mine trenere.
I året som kommer vil jeg forsøke å «bryte» gjennom spasmene som CP utløser. Spasmer er ufrivillige feilsignaler i nervesystemet som koster mye energi med utfall som virker i alle andre retninger en fremover i skisporet. Jeg vil gå lange og tunge løp for å forsøke å flytte grensene for når spasmene kommer inn med fullt trykk. I tillegg vil jeg eksperimentere med ulike typer varmeklær, noe jeg allerede har startet med, men som er svært kostbart. En CP kropp må i størst mulig grad holdes varm for å kunne yte.
Konkurranseprogrammet mitt for kommende sesong er steinhardt. Det starter 01.08.19 med den hardeste rulleskikonkurransen som er i Norge; Lysebotn Opp som er på 7,5 km og 640 høydemeter oppover. I år har jeg forespurt om å få gå, og arrangøren har velvillig satt opp klasse for funksjonshemmede. Jeg starter i samme felt som de store kvinnelige «kanonene» som bl.a. Johaug, og i fjor var det rundt 1,5 millioner som så rulleskisrennet på NRK.
Etter det er det enda mer grunntrening før jeg går Norgescup på Gålå i slutten av november. Høyst sannsynlig Verdenscup på Lillehammer i desember, hvor jeg uansett skal klassifiseres på nytt internasjonalt. Jeg vil gå flere renn lokalt. Men så starter det som er min hovedsesong. Jeg skal til mellomeuropa for å forberede meg til å bli den første kvinnelige sitskier som går Marcialonga på 70 km. Inn mot Marcialonga 26.01.20 går jeg fra og med 11.01.20 Kaiser Maximillianlauf 30 km, 15.01.20 La Diagonela Night 20 km og 18.01.20 La Diagonela (to av rennene er som Marcialonga del av Visma Skiclassic som er en «verdenscup» for langløpere).
Etter Marcialonga er det oppphold med lokale renn, før det braker løs 01.03.20 med Vasaloppet 90 km.. 21.03.20 blir det Birkebeinerrennet på 54 km, som på min forespørsel har tatt inn ryggsekkregler også for sitskiere in for 2020. Birkebeinerrennet med sin profil med mange høydemeter vil nok bli det aller tyngste rennet. I tillegg vil jeg gå Valnesfjord Rundt, Reinhornrennet, Kobberløpet for fjerde gang og avslutter sesongen med Svalbard Skimaraton. I mange av rennene vil jeg være den første kvinnelige sitskieren. Det er for øvrig gjort avtale med et av profflagene i Visma Skiclassic om å preparere skiene mine til de rennene som inngår i den konkurransen og hvor jeg går.
Å skulle gjøre en slik sesong med mye reising og eksperimentering for både trening og konkurranse koster. Jeg har et budsjett på opp til kr. 200 000,-. Jeg er avhengig av ledsager for tilrettelegging rundt rennene, og det er også et krav fra arrangør i enkelte renn at jeg skal ha ledsager i løypa.
Jeg forsøker å oppnå budsjettet gjennom beløp fra flere sponsorer. Jeg håper at flere sponsorer kan yte mellom kr. 3 – 5000,-, men tar imot både over og under. Alt er like kjærkomment.
Det jeg kan gi tilbake; i den grad noen ønsker at jeg skal stille opp i en eller annen sammenheng og det ikke kolliderer med andre aktiviteter, så gjør jeg det. Jeg er en god Bodø og Saltenambassadør. Jeg er også en god ambassadør for den kategorien funksjonshemmede som jeg tilhører, og synes det er viktig at vi er synlige og kan få vise at vi også har ressurser. Det er viktig for vår felles selvtillit.
Jeg har forsøkt så godt jeg kan å beskrive hva min neste sesong vil innebære, og håper den virksomheten du representerer kan bidra økonomisk som sponsor. For at alt skal foregå i kvalitetssikrede former og at midlene anvendes til formålet, så er jeg meldt inn i Løperfondet til Norges Skiforbund. Det innebærer at Idrettens Regnskapskontor utbetaler midler til meg etter dokumentasjon, slik at midlene forvaltes i henhold til intensjon og skattemessig riktig. Jeg har ikke fullmakt til å selve disponere kontoen, slik at jeg personlig ikke kan gjøre uttak.
Løperfondet finner du mer om her https://www.skiforbundet.no/contentassets/728a9dd6122a4087b3be38589e11e7ee/loperfondet-retningslinjer-2017.pdf
For annen informasjon vises det til løperfondets hjemmesider: http://www.skiforbundet.no/langrenn/loperfond/
Skulle dere finne det interessant å sponse meg, så er kontonummeret jeg har i Løperfondet følgende:
Konto 8160 19 89433