Da er en vellykket operasjon gjennomført og jeg har fått beskjed om å holde meg helt i ro i to HELE dager!!! Sukk hjerte, men brist ikke... Har møtt flere hyggelige mennesker på sykehuset i dag, og føler meg svært ivaretatt. Mange som fikk meg til å smile, og mye mulig lurte jeg frem noen smil jeg også :o))) Her hjemme dulles jeg med til det slitsomme,... ;o) Da jeg ble skikkelig lei av å sitte i ro, var mamma og hentet et sett med lette vekter - det fikk meg selvsagt til å smile igjen :oD
Nå synes jeg legen var nesten helt på linje med meg...., om to dager kan jeg begynne å trene overkropp og høyre fot og om to uker kan jeg begynne og spinne/sykle. "Whats the problem!!!" Om seks uker skal jeg kunne gå/belaste normalt, selv om jeg kanskje ikke er klar for bakkeintervaller eller terrengløp. Men...., sånn som det er akkurat nå - det er jeg ikke god på. Så jeg forsøker, ja forsøker, å fordype meg i bøker om mental trening og hente frem det beste i oss selv :o))) Ha en fortreffelig kveld alle sammen!!!